mandag 21. desember 2015

4.mandag i advent





















Det er mandag, og på torsdag er det julaften! Det er ikke mange dager, det, så nå "må julen på plass"
i heimen! Det er like koselig hvert år, men alltid litt vemodig også. Det betyr at den "lange" adventstida går mot slutten, den tida da det der ok med litt rot i krokene, småbrente julesmakekaker til kaffen, "Julemysteriet" som høytlesing for 21. året på rad, julekortskriving, og forsiktig lystenning, ett og ett lys om gangen, er over. Nå skal moder tenne alle lys, så ingen krok er mørk, så nå må skurekluten vris, støvsugeren trimmes, og sølvkluten fram fra det mørke kjøkkenskap... Mens jeg venter på at alt dette skal skje, tenner jeg alle de lilla lysene som er igjen, og hører på julemusikk! Det  er jo tross alt adVENT fremdeles!



onsdag 16. desember 2015

Rømmebrød og svenskekaker

I dag har jeg bakt "rømmebrød" og "svenskekaker", og det lukter rømme og stjerneanis i huset! Det lukter jul! Ja, for når disse brødene stekes, da kommer julefølelsene snikende via komfyren. Å bake rømmebrød og svenskekaker, tar meg tilbake til Østfold og mors kjøkken (hun lager forresten disse brødene fremdeles!) En god tradisjon å ta med videre, og jeg kan anbefale disse hvis du har lyst til å prøve noe nytt!
Så i dag slår jeg til som "matblogger"... Jeg deler i alle fall en oppskrift eller to! :-)














Rømmebrød - lettvint og godt
1,7 l hv.mel
4 ts bakepulver
2 ts salt 
2 bokser lettrømme
Surmelk til deigen blir passe

Bland alt sammen i en bolle. 
Lag to store , runde kaker, som du setter på ei stekeplate, skjær et kryss i hver kake! 
Stekes ca 40 min. på 180 grader, sjekk underveis, brødet skal være litt "svampent".

Svenskekake
6 dl vann 
2 ss margarin
2 ss sirup
- varmes fingervarmt
1 pk. gjær røres ut i blandingen

Bland i en bolle 
1 ss stjerneanis
8 dl hv.mel
8 dl sammalt rug
2 ts. salt

Tilsett gjærblandingen og kna alt sammen, klapp ut fire store, runde kaker (2 pr. stekebrett) 
Lag et hull (ca 0,5 cm) midt i hver kake og prikk dem med en gaffel, heves på brettet (ca 20 min)
Stekes ved 225 grader i ca 10 min.


PS! Jeg lagde gulrot- og appelsinmarmelade etter Kristoffer Sjuves oppskrift, det blir mye god lukt og smak av det også:
appelsin- gulrotmarmelade


fredag 11. desember 2015

Merry Christmas!



Jeg har alltid drømt om en tur til Amerika og min favorittby New York sånn rett før jul! Synes det hadde vært veldig artig å se jul "the American way", på ordentlig, ikke bare på bilder. Men om jeg ikke kommer meg til New York i desember, så er det håp allikevel:


Når jeg bor en liten kjøretur fra Lista, kan drømmen oppfylles, i alle fall nesten! For Lista er vel det nærmeste Amerika man kan komme i Norge, og i det øyeblikket man gå inn i "Trunken " på Vanse, ER man i "Junaiten"!
Det glitrer og blinker i alle kroker, amerikansk julemusikk strømmer ut i butikken. Alle merker og plakater står skrevet på engelsk, og damen bak disken snakker med en kunde på klingende amerikansk. Og når ett av juletrærne har tema "New York", er jeg solgt, enda amerikansk julepynting er svært langt fra meg og min forkjærlighet for granduft, mose og kongler.
Når jeg i tillegg i hjørnet med ekte amerikanske matvarer finner noen favoritter fra "over there", ja, da er min lille "amerikareise" virkelig en suksess! En festlig opplevelse å ta med seg i disse førjulsdager!

Her er en liten titt inn i den amerikanske juletreskogen på "Trunken":


onsdag 25. november 2015

Lilla!

                                                                                                                                                               
I morgen skal jeg snakke om advent på skolen jeg jobber. Lilla lys er kjøpt inn, adventsstaken står
klar, og sviblene er på plass. Jeg gleder meg! Adventstida er tid for ettertanke og refleksjon; himmel og jord møtes i forventning og glede. Advent betyr jo nettopp ventetid- ventetid for Herrens komme! Den liturgiske fargen er lilla, fastens farge...
Nå blir det ikke så mye fasting for min del, men i mitt barndomshjem hadde vi ofte relativt enkle middager i denne tida, for så å kunne glede oss ekstra når julen kom med alle sine fester. Denne tradisjonen har jeg prøvd å ta vare på, med vekslende hell riktignok.Men uansett, det er godt å kunne sette seg ned, høre de gode, gamle julesangene på nytt igjen, smake på julebaksten (eller kose seg med kjøpte pepperkaker), tenne et lys og la freden senke seg over heimen! Ta fram stjerna i vinduet, sette julekrybba på plass der den har stått i alle år, litt medtatt etter å ha blitt lekt med i årevis (En sau  har forresten gått seg aldeles bort sammen med en hellig konge...)
Å fylle adventstida med gode tradisjoner og fellesskap, er rett og slett livgivende! Det å rydde rom til ettertanke og stillhet i vår kaotiske verden, er viktigere enn noen gang, tror jeg! Å ta vare på hverandre i familie, vennekrets og nabolag, er de beste julegaver vi kan gi!
Så mitt håp for den adventstida som kommer til oss nå, er at jeg, midt i alt som skal gjøres, kan være "lilla"; at advent virkelig blir ei tid med takknemlig ettertanke og gode pusterom, koselige "puslerier", lukt av stearin og grankvister !

Og at det blir ei heidundrane flott julemessa også i år!
.

søndag 8. november 2015

Til far!

Hjemme hos oss sier barna "pappa" til far i huset, noe jeg tror de fleste barn gjør, uansett hvor voksne de blir! Men om de sier "pappa"aldri så mye, på nesten alle farsdagskort som er spart på, står det med høytidelige bokstaver i alle mulige former "TIL FAR!" Her er det tegnet, klippet og limt etter alle kunstens regler, og resultatene er alltid veldig personlige. Og far har opp igjennom fått mange- sammen med kakao og krem på (i) senga, et høydepunkt på alle dager som feires, kakaosøl til tross!

En hyggelig morgenstund med kakao (eller kaffe) kan man jo forresten unne seg selv om barna forlengst har blitt voksne og sender hilsener "til far" på SMS eller snapchat. Vi har fremdeles ei som elsker late morgenstunder og som deltar i fardagsfeiring med stor glede; vår golden retriever Stella. som kan ordet "far" veldig godt. I dag gikk hun stolt til "far" med gave i munnen, og halen lykkelig viftende, vel vitende om at i slike stunder vanker det nok en ekstra godbit fra, ja, nettopp "far" som er ualminnelig svak for vår firbeinte venn. Og gaven? En ny refleksvest. slik at han er klar for tur når som helst!
"Tur" er nemlig et annet ord som inngår i Stella vokabular, og kombinasjonen  "far og tur" er helt uslåelig! Far er nr.1! Når hun hører lyden av "fars bil", står hun i vindfanget med en tøffel eller sko i munnen, med halen som ei vindmølle i full storm, klar til å ta i mot ham før bilen er rygget på plass i innkjørselen. Kommandoen  "gå til far"  er helt unødvendig, hun er der allerede!
God farsdag!

mandag 2. november 2015

I pose og sekk!

I august ønsket jeg meg laaang sensommer og nydelig høst, snakk om å få sine ønsker oppfylt!
Den ene dagen kommer vakrere enn den andre. Høstfargene varer og varer, og temperaturen er stadig like vennlig og mild. Jada, jeg vet at det har vært noen frostnetter, og at dagene stadig blir kortere, men at vinteren er rett rundt hjørnet, er vanskelig å forstå. Aldri før har vi hatt så mange middager ute i oktober, og aldri har sommerblomstene vart så lenge, tror jeg...Derfor må jeg dele en liten høstkollasj i dag, bare for gledens skyld, og så får vi ta vinteren når den kommer!

 PS! Det er knappe fire uker til advent! Nyt høsten så lenge!

mandag 12. oktober 2015

Gjerne Jæren!

Jæren med sitt flate landskap, sin høye himmel, sine steingjerder og kuer, tok meg med storm, selv om det faktisk var ganske stille! Et fantastisk kulturlandskap som møter det voldsomme havet på den ene siden og fjell og "knudreheier" på den andre, betagende hvor du enn snur deg, åpner øyne og sinn.

Det blir så mye himmel over livet, og jeg har bare lyst til å være- være midt i alt det åpne, fargerike landskapet. Bli der og se og se...


Det stig av hav eit alveland
med Tind og Mo;
det kviler klårt mot himilrand
i kveldblå ro.

Eg såg det tidt som sveipt i eim
bak hvadis graa;
det er ein huld, ein heilag heim,
me ei kan nå.

Ho søv, den fine tinderad
i draume-bann;
men so ei stund ved soleglad
ho kjem i brand.

Når dagen sig som eld og blod
i blåe-myr,
det logar upp med glim og glod
og eventyr.

Det brenn i brè og skjelv og skin
med gullan-bragd,
og lufti glø'r i glans av vin,
sylv og smaragd.

Men av han døyr, den bleike brand,
som slokna glod,
og klårt som fyrr ligg alveland
i kveldblå ro.

Eg lengta tidt på trøytte veg
der ut til fred;
men landet fyrst kann syne seg,
når sol gjeng ned.

( Arne Garborg)

Vil du høre?! Trykk her: 
Helene Bøksle synger