Vi er så heldige å ha et digert epletre i hagen, og det bærer trofast frukt i store mengder, år etter år.
Mye av frukten havner selvfølgelig på bakken, og det er ikke alltid like lett å få plukket den opp etter hvert som den faller ned, men jeg prøver!
- For jeg har hjerte for nedfallsfrukten! Det høres så sørgelig å ut å være "nedfallsfrukt", og i følge mannen min, som er vokst opp i tjukkeste "frukt- Hardanger", er den ingen ting verdt.
Men jeg vet at de eplene er like gode i syltetøyet de, som dem som er tatt rett fra treet, bare de får godt stell, blir plukket opp etter hvert, skrelt og kokt!
Han skulle bare visst hvor mye nedfallsfrukt han har spist opp igjennom årene, "hardingen" min!
Og nå har jeg klargjort kjøkkenbenken for årets sylting, jeg må ha alt framme og tilgjengelig, og så henter jeg frukten i passelige porsjoner, og dermed blir kilovis med frukt håndterlig.
Til og med plastikkboksene jeg fryser syltetøyet i, er framme, og da er det fort å sette i gang når en har en liten halvtime.
Det er forresten veldig godt å smake til med en teskje vaniljesukker eller to (når eplene er kokt møre med litt vann i bunnen av gryta! Jeg smaker til med sukker etter at eplene er kokt, og bruker ikke mye pr. kilo)
Vil du ha epler??
Ordet "høst" forbinder jeg med med sterke farger i gule og røde toner, gjennomsiktige blå morgener med isroser på bilvinduene, våte dager i grått og ikke minst brune gummistøvler...
Og sannelig har jeg ikke begynt å kjøpe noen lilla klær, vet at de har vært i motebildet lenge og kanskje er på vei ut (?!) men jeg fryder meg over dem!! Kanskje blir jeg "freak" 30 år etter at lilla skjerf , "seterjakker" og fotformsko var tingen?!
Jeg kunne ikke holde meg, de måtte bli med hjem. En forsiktig stemme hvisket bak meg: "HVOR skal vi sette alt dette?" Jeg lempet posene i hendene på mannen min og lot som om jeg ikke hørte, handelen var allerede gjort.- Og som forelskede mennesker erfarer rett som det er, fornuften forsvinner.
