Pasta!

Slik ble det i kjøkkenvinduet, fornyelse på 5 minutter.
De fine pastahjertene er for øvrig en gave fra Italia!

Da jeg var lita, het pasta makaroni eller spagetti. Makaronien opptrådte helst sammen med melk, og het "melkevelling"(dessert eller mellommåltid). Av og til dukket den også opp i tomatsuppe,
hvilken lykke! Spagettien som vi fikk servert sammen med stekte fiskeboller (!!) og ketchup, var fantastisk!
Nå for tida, er vel ingen i tvil om HVA pasta er, eller hvordan de ulike typene brukes. Det finnes utallige oppskrifter der pastaen har en selvfølgelig plass. Og apropos plass; pastaen gjør seg godt på pynt,
i  Norgesglass, godt synlig på kjøkkenbenken!
Når høstmørket sniker seg inn, og plantene i vinduskarmen på kjøkkenet skranter, da er det på tide med litt forandring, uten de store kostnadene (det er jo snart jul). Så nå skal jeg finne fram noen av alle mine Norgesglass som jeg stadig kjøper med meg fra loppemarkeder og auksjoner, og fylle dem med litt av den pastaen jeg allikevel har i kjøkkenskuffen! Pronto!!

Her er en pastarett jeg fikk oppskrift på i helga og prøvde med suksess:
Bruk en ildfast form (eller langpanne hvis du skal lage til mange)
Dekk bunnen med pasta som er ferdig kokt (jeg brukte en pose med "skruer" til ei langpanne)
Legg sprøstekt bacon på pastaen ( 2-3 pakker til  langpanne)
Fordel kjøttet fra 1(2) ferdigstrekt(e) kylling(er) (her kan en selvfølgelig bruke kyllingfileter også)
på toppen av baconet,
Legg så på små buketter av brokkoli og blomkål, 2(3) "hoder". Forvelles før den legges på
Lag en vanlig hvit saus som du heller over, smak sausen til med salt og pepper og topp det hele med skivet gul ost.
Settes i ovnen ( 200- 225grader)til ingrediensen er gjennomvarmet,og osten får "gyldne prikker"


Jeg har stor sans for "alt i ett- retter", og denne smaker kjempegodt! Jeg serverte hvitløksbaguetter til, grove rundstykker er også godt tilbehør, men brød er egentlig helt unødvendig til denne retten.
Alt ble gjort klart dagen før, slik at panna kunne settes rett i ovnen uten mye bry dagen etter, da programmet var fullt fra morgen til kveld.
Ikke akkurat  "lavkarbo", heller ikke "slankemat", men veldig godt til mange, på en vanlig søndag!

Ut og inn

Nå er altså "chabby chic" helt ut, det sier i alle fall min venninne, og hun er oppdatert på sånt, så da er det vel sånn da?! Hjortedyr av alle slag er inn, ikke bare p.g.a elgjakta som pågår  for fullt. Så nå er det vel fritt fram for de gamle gevirene som "alle " hadde en gang for lenge siden? Tja, finn heller fram de gamle plastikkbambiene kledd med kunstpels som vi lekte med på 60-tallet, de er inn de,og tenk hvis du har et som er fra den tida, ja, da er dyret "retro" også!

"Den som sparer, den har ", sa min gamle farmor. Så vårt syrebeisede furukjøkken lever fremdeles hos oss, i all sin slitte prakt. Det er mer chabby, enn det er chic, og det er hvert fall ikke inn.
Det er det lenge siden det var. Vi hadde vel ikke mer enn fått det inn på kjøkkenet, stolte og fornøyde, før et interiørblad fortalte oss om et opp-pussingsobjekt: Et HÅPLØST SYREBEISA FURUKJØKKEN hadde fått "new look", og det var malt hvitt, selvfølgelig!! (Men nå må vel det kjøkkenet trenge opp-pussing igjen, hvitmalt ?!) Ut med hvitt, farger er inn! 
Jeg regner for øvrig med at i løpet av et år eller tre, så er vårt kjøkken på topp igjen, for nå er det altså "NATUR" som er inn!-  Og ja: Furu opplever ny renessanse i designerbutikkene, og bjørkestammer kommer inn stuene, ikke som ved, som er mest vanlig på disse trakter, men som de kunstverkene, hyller, knagger, installasjoner! Jeg lurer på når "Elg i solnedgang" blir skikkelig hot igjen?

Foreløpig satser vi på UTEKJØKKEN! Det er helt inne. Selv  om det er ute, og det er garantert NATURlig!! 

KORT OG GODT

Å, det er så gøy å lage noe!! Sakser, papp og papir,  spennende stempel og en kyndig "lærer"!
Ivrige jenter bøyer seg over bordet og tar et overblikk over herlighetene, setter i gang og lager, skjærer og klipper, stempler og sukker, ler og produserer KORT i store mengder. Stearinlysene blafrer, og teen blir lunken i de fine krusene. Konsentrasjonen er på topp, og hvert kort som blir ferdig, beundres og applauderes.
Her det ingen som kommer til kort! Det gjelder bare å finne det rette stempelet, og det er lov å kopiere så mye en vil... Jentene fryder seg, og jeg er sikker på at i kveld er ingen over 15 år, i hjertet... (Selv om tallet til vanlig leses den andre veien, eller noe sånt)

- og nå i  førjulstida er det en lang sesong for kort -

Kofferten er pakket

Jeg skal verken reise TIL eller FRA, kofferten min står allikevel fullstappet ved enden av senga vår, den riktig strutter av sommerklær. Men det hjelper ikke, det blir ingen tur på den uansett hvor mange ferieturer og reiser det drømmes om og planlegges på det soverommet.
Denne kofferten har nemlig blitt parkert her for alltid, og to ganger i året blir den pakket om:
Om høsten, med litt tungt hjerte hos "pakkersken", og om våren med raske hender og forventningsfulle blikk, skal tro om denne kjolen passer denne sommeren også, eller er den helt "ut"?

Vintergarderoben må kanskje oppdateres noe, og det kan jo være en artig utfordring, men det er alltid med et visst vemod at jeg pakker SOMMEREN vekk: Hagemøblene inn i garasjen, utepotter og kurver tømmes og ryddes bort, det er tid for piggdekk, og altså; sommertøyet lukkes inne i en koffert!...

Det er for øvrig veldig praktisk når vi ikke har så veldig stor garderobeplass :), og så ser jo kofferten koselig ut der den står og daglig minner oss om at selv om  tidene skifter, så er det alltid er rom for reiseplaner! Japan, USA, eller Østfold kanskje?!

                                                                                   
   PS! Kofferten er selvfølgelig et bruktbutikk-kupp!

Japanske fornemmelser

I naboens hage står det en aldeles nydelig blodbøk. Dyprød i fargen brer den seg utover plenen, og minner meg om landet som eier en flik av hjertet mitt, nemlig Japan!

"Momiji" heter treet på japansk, tror jeg. Er litt usikker her, for det begynner å bli lenge siden japansk var et aktivt språk for meg (dvs. så veldig aktivt var det vel aldri, men litt MÅTTE jeg kunne for å ta meg fram i landet), og "momiji" betyr i alle fall høst...

Dama i koppen

Men uansett: Treet er vakkert, - så vakkert at det svært ofte blir brukt i japansk kunst, på kimonoer, og ikke minst på håndmalte serviser.
Mange har sikkert sett de typiske servisene som sjømenn har tatt med hjem til Norge: Fargerike kopper med elver, fjell og blomster på.


Noen  av disse har til og med "en dame i bunnen" dersom man ser godt etter, - jeg lærte i Japan at det  betyr ekstra fin kvalitet....
Jeg lærte samtidig at disse flotte servisene først og fremst er beregnet på det utenlandske markedet. Japanerne selv drikker teen sin av hankeløse kopper, ofte med diskrete mønstre i blått og hvitt, og i det daglige passer jo det meg!

Men av og til er det hyggelig å ta fram de løvtynne momijikoppene fra "Sôkô china", håndmalte og gulldekorerte som de er, og pynte litt ekstra!. Drikke varm kaffe, eller aller helst grønn te og tenke på det vakre landet på den andre siden av jorda. Jeg er fascinert av naturen, kulturen, kunsten og ikke minst japanerne selv!

Mitt kjærlighetsforhold til Japan startet da jeg som ung og nyutdannet lærer arbeidet der et par minnerike år, og selv om jeg faktisk ikke har vært tilbake i landet siden, banker hjertet ekstra hardt for soloppgangens land.

-  og i kveld blir det "Sushi"!!

Høstpynta lopper og tilslørte bondepiker

Få ting er vel hyggeligere enn å samle slekt og venner til god, gammeldags søndagsmiddag?!  Menyen trenger ikke å være "fancy" eller avansert, hovedpoenget er å være sammen, ha tid og ro til å prate om løst og fast,  "dele livet", glede seg over fellesskapet.
Akkurat nå anbefaler jeg for min del "fårikål". Deilig,- også oppvarmet på mandag!!

Og servert i fine glasskåler fra 50- tallet, kjøpt på auksjon en gang, smaker "Tilslørte bondepiker" godt til dessert!

Mens middagen lager seg selv på
komfyren (fårikålen "trekker" i ca to timer), er det veldig gøy å pynte litt!!
Og tingene fra høstens store auksjonskupp er stadig i bruk:
Det lille eggeglasset blir en søt lysestake!
En gammel, litt slitt fløtemugge rommer gjerne noen høstasters,
og den flotte sølvbollen som minner meg om min kjære farmor,er fylt med epler fra hagen. "Lysfatet" som kommer fra samme auksjonen, blir fint med noen høstblader på.

- SÅ fint at valpen tar en smak, utover hele stuegulvet, men det er en annen historie!

Damenes aften og gjenbruksprinsesser

I går var det Damenes kveld i Frikirken:
Vi fikk tale til vår pris, freske jenter gikk catwalk, og serveringen bestod blant annet av cupcakes og foccaciabrød- vi henger med ute i provinsen også- , og best av alt; vi kunne handle garderobe til alle årstider og anledninger, for noen få hundrelapper.
Og tøyet? Ja, det var vårt eget: Det var feilkjøp, tøy som hadde "krympet i skapet", sko som vi ikke brukte mer, men som kanskje noen andre gjerne vil bruke, smykker som ble vakre igjen når andre tok dem på.
Vi ville på denne måten vise hvor viktig og riktig gjenbruk er i dagens samfunn, samtidig som vi kunne slå oss løs og ha det moro!

For ei som har "lopper i blodet" ble jo dette helt himmelsk, og når overskuddet i tillegg gikk til "misjonen", var det bare å handle!!
Her kunne en virkelig gjøre kupp, og mange klær av ulike årganger og stilarter fikk nye, lykkelige eiere.









Over 60 damer i alle aldre stilte opp for å være med på moroa, og mens Tor Endresen sang "Ingen er så nydelig som du", ble vi forskjønnet i "Dianas sminkekrok"- helt gratis- , og det ble prøvet kreasjon på kreasjon på alle kirkens toaletter (jada, herretoalettet også), og alle ble så fine!!

Jeg for min del sikret meg blant annet dette, så nå er julegarderoben i boks:

Splitter nye sko med hæler så høye som jeg aldri før har hatt
(fra "YKX& co", hvis det sier noen noe??) , prisen under var 798,- så jeg gjorde vel et kupp som betalte 40kr.?!.
Det samme ga jeg for en bluse med lekre detaljer (fra"Elisa Cavaletti")
Og med et lett bølgende skjørt  (fra "ZBIZ") er jeg klar "for parketten"!!

På kirkebenken

I fjor sommer kom vi over en kirkebenk i ei veigrøft, bokstavelig talt. Ved siden av stod det et skilt:
Vil du ha en kirkebenk? GRATIS!
"Stopp!" Jeg ropte høyt til mannen min: " En kirkebenk har jeg alltid ønsket meg!"
Vi klarte på finurlig vis å få med oss den over fire meter lange benken hjem etter hvert, og nå står den på verandaen til fryd og glede for meg og alt og alle som får plass på den.

Jeg fjernet lag på lag med maling og opplevde samtidig generasjoners omtanke og nøysomhet: Her var utslitte bord skiftet ut, slitasje pusset og malt opp, og alt ble sikkert gjort på dugnad!!

Jeg tenkte på all kaffen (og rødbrusen) som var blitt drukket her på utallige juletrefester, barn som skled ned under benken når møtene ble for lange, og alle voksne som fikk vondt i ryggen etter å sittet rett opp og ned ei stund...

Kirkebenken kunne nok "skrevet sin egen blogg"...

Noen malingsflekker har fått lov å bli for å fortelle historien videre, men ellers har benken fått gråhvit "utebeis", og selskap av mange urtepotter og en stein med et godt ord til alle som setter seg. For benken er stadig i bruk, og etter å ha lett hele sommeren etter et bord som kunne matche benken, fant jeg noe riktig lækkert i Danmark: 

"De møblene er nok finest til pynt", sa min kjære da jeg kom hjem med nytt bord og to stoler.
Visst liker jeg å pynte, men møbler skal jo brukes, og en nydelig oktoberdag skulle de "innvies"!
Med kaffe i den gamle kjelen og nybakt eplekake, var stemningen god blant alle som kom til "verandakaffe". Nå skulle vi kose oss!
- Og det gjorde vi, selv om møblene ikke svarte helt til forventningene...

Ingen ting kan måle seg med en gammel kirkebenk, sier nå jeg!

Sokk og stønn

 Jeg er helt overbevist om at vår vaskemaskin spiser sokker! For hver gang jeg bretter tøy, blir det noen sokker til overs. Jeg tenker at parkameraten vil dukke opp i neste bretterunde, og det skjer jo i blant, men egentlig alt for sjelden...
- Og etter hvert som årene har gått, har "odde-sokkekurven" bare blitt større og større.


Ja, jeg vet at jeg bare burde ha samme type sokker, med samme farge , bruke "vaskepose" når jeg vasker sokker, og aldri legge en "sokkeodd" alene i maskinen, men det blir med teorien.
Jeg stapper optimistisk det jeg finner i "60- vaska" og tenker  at det ordner seg nok!
Jeg lever i håpet, og sparer sokkene som er blitt til overs, år etter år. Jeg har sortert dem i poser etter farger, med og uten mønster, og når  jeg leter etter "øddene", som min venninne fra Arendal sier, så går jeg vitenskapelig til verks: En og en pose, en og en "odd".
Mannen min synes forøvrig at de sokkene som ligner, de kan høre sammen, "øddeproblemet" blir minimalisert, enkelt og greit...


Hallo?!

I dag har jeg hatt en stor dag i sokkekurven: 29 par!! Snakker om gjenforening! Til og med noen raggsokker fant hverandre igjen!
Hvordan er det forresten mulig å rote vekk en  raggsokk?? La gå at den sitter igjen i en støvel, men da må den jo dukke opp neste gang støvelen skal brukes?
Noe av forklaringen er nok at valpen vår synes at ullsokker er nydelige å spise, eller bare ha i munnen sånn for kosens skyld, og hun drar dem med seg ut i hagen, rundt forbi.Vi har funnet sokker på de utroligste steder.






- og gjett hva jeg fant bak vaskemaskinen da sokkejobben endelig var gjort?!
  

- det var ikke meg!

Carpe diem!

Carpe diem, - grip dagen!
- og på lørdag grep jeg den med begge hender:
Først var det auksjon i nabolaget, og det var mye som skulle under hammeren. Mange kjøpelystne og sikkert noen skuelystne, var på plass, og stemningen var upåklagelig. Amerikatrunker og sølvlysestaker skinte i morgenlyset.. Håndarbeidene gikk unna som på basar i Frikirken, og gamle lamper tente lys i unge øyne. Jeg for min del savnet solbriller.
Sola glitret på en skyfri himmel, og gradestokken viste herlige 23 grader, første oktober!?
Auksjon fikk være auksjon, nå var det sommer, endelig! Jeg satte fart, med niste og termos i sekken, og badedrakt..-  er det sommer, så er det sommer. Raulibukta var selvfølgelig målet!
Blanke svaberg, krystallklart vann, lukten av sjø... det bare MÅTTE bli en dukkert, og det var herlig!! Mulig at de to fiskerne som pakket sakene sine sammen da jeg la på svøm, ikke følte det slik, men jeg hadde det fantastisk.

Sommeren sendte en helt spesiell hilsen denne nydelige oktoberdagen, og nå sender jeg litt solskinn til deg!