EN LITEN LOPPESKATT

I går var det min tur til å være "loppedame" og selge lopper på Loppebutikken (i Flekkefjord).
Det er alltid morsomt! Det er hyggelig med alle som kommer og kikker og handler, og så er det så spennende med alle pappkasser, bæreposer og møbler som kommer inn, og som vi pakker ut på fredagen (og lørdagen)!
Det er er nesten som julaften hver gang, når en har "lopper i blodet" og sans for gamle ting.
Det er derfor en utfordring å være "på jobb", fordi en oppdager stadig så mye fint som sikkert kunne ha passet i heimen...

Denne gangen klarte jeg å holde meg i skinnet, nesten... Det jeg kjøpte var så lite, at jeg skal greie å finne en plass. Inspirert av våren og et godt kjøp, kom jeg nemlig hjem med disse:

Keramikkblomster!!

Sannsynligvis  norske og sikkert fra 50- tallet,
- egentlig ganske
uviktig -,
for jeg synes de er fine,
og vil gjøre seg som telysetaker eller "teposeholdere".

Noen ganger blir jeg litt forbauset over meg selv, og hva jeg synes er nydelig! Kan det ha noe med at smaken forandrer seg, og at en blir mer nostalgisk etter hvert som årene går??
Plutselig blir en kaffekopp helt vidunderlig fordi den minner meg om farmor, eller et fat som jeg egentlig synes er altfor "snirklete", blir fint fordi mormor hadde et liknende!

- Eller altså små keramikkblomster som jeg ganske sikkert for kort tid siden hadde avskrevet som "dill"...



Andre som har det sånn?!