Helg betydde at vi kjøpte, eller bakte loff i heimen da jeg vokste opp. Det var en usunn ekstravagansa som bare fikk tennene til ¨løpe i vann", og som gjorde lørdagsettermiddagen til noe helt spesielt (på formiddagen var vi jo på skolen...)
Hadde vi bursdagsselskap, var det også loff på menyen, lekkert tilberedt med bananskiver og revet kokesjokolade eller med tynne, runde skiver av eple med bringebærgelé i sentrum, åh lykke!
Etter hvert gjorde pølser og brød sin entré i barneselskapene, og loffen måtte vike plassen. Den klarte ikke å holde stand mot lørdagspizzaen, for den saks skyld, og er ikke særlig etterspurt lenger, i alle fall ikke hjemme hos oss. Det er ikke pølsene heller, nei, det skal være SUNT alt det vi putter i oss og gjerne ha en smak av den store verden.Vi er da bereiste, oppegående mennesker som følger med og har Ipaden på kjøkkenbenken når vi lager spennende mat.... Så, det nærmeste vi kommer loffen disse tider, er vel et foccciabrød?!
 |
| Det blir LOFF!! (og kakao med krem!) Jippi!! |
Snakk om skivebom; pølsene smakte vann og stappa papp!
Neste gang nostalgien tar meg, blir det fersk loff med banan og revet sjokolade, jeg gleder meg allerede! Kanskje det blir lørdagskosen i morgen?!
