Millionær?!

Nei, ta det med ro, jeg har IKKE vunnet i Lotto eller noe annet spill, (eller arvet en ukjent onkel i Amerika), men jeg FØLER meg så rik!

Huset er fullt av folk (og hunder) hele tida. Det synges og spilles. Latteren runger titt og ofte.
Det er tid til å lese bøker. Sitte og ha lange samtaler ved frokosten (som inntas i mange etapper).

Hagen bugner av bær. Epletreet bøyer seg frukttungt til bakken allerede. Sola skinner, og matbudsjettet sprenger alle grenser.

Vi har en fantastisk natur rett utenfor stuedøra, småbysjarm i massevis, deilig badevann og krystallklar sjø, og vil vi ha litt luft under vingene, er mulighetene der.
Jeg kan ikke ha det bedre. Kjenner på "millionærfølelsen", eller bedre sagt; stor takknemlighet!!

Avisene som jeg nyter å lese i stillhet hver morgen, forteller om krig, flukt, smerte, menneskelig nød så uforståelig for de fleste av oss her nord at vi ikke klarer å ta den inn over oss her i
sommerlandet. Som vi helst vil ha for oss selv?
Det er lett å skyve elendigheten ned i papirkurven etter endt lesing, og la den bli der! Helt til jeg går forbi en kopp og et slitent ansikt på gata, eller ser en ny busslast med asylsøkere med spente, alvorlige ansikter ankomme vår lille by. Hva gjør jeg med "millionærfølelsen" da?

Tja... Jeg kan jo være en venn for noen av våre nye landsmenn, jeg kan kjøpe et gatemagasin og si noe hyggelig samtidig, jeg kan gi tiggeren et smil i tillegg til noen penger (eller litt mat). Jeg kan delta i Amnesty's underskriftskampanjer. Jeg kan sende min støtte til Kirkes Nødhjelp, Norsk Folkehjelp, Leger uten grenser eller andre organisasjoner.
En dråpe i havet? Javel, men består ikke havet av uendelig mange dråper??

Eller for å si det med min kjære mor: "Det kommer ingen ting i en lukket hånd"


"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem!"
                                                                                      (Matteus 7,12)

Rusletur med farmor

Farmors by er så definitivt Kristiansand! Der er hun født, og der vil hun bli så lenge hun lever!
Og det er en flott by, det er sikkert!
I dag har vi nytt utsikten fra toppen av Odderøya og utover Skagerak.
Vi har ruslet langs med sjøen, forbi sandkunstnere i Nupenparken, vi har pratet med to- og ikke minst firbeinte(sånn er det når en har med seg hund), og vi har beundret byens eksotiske beplantning. Her er vi virkelig på palmekysten. "Er det ikke fantastisk hva de får til her, parkvesenet, altså", sier farmor med stolthet i stemmen.

Vi tar oss en pust i bakken på en benk ved strandpromenaden mens vi nyter mild sommerluft og hører palmene suse utenfor den flotte svømmehallen, det er nydelig. Bak oss har vi ei eng av røde valmuer, foran oss en skog av master, og en liten andefamilie står for underholdningen i havnebassenget. En annen familie laster matkurver og redningsvester ombord og stevner snart utover sjøen på koselig søndagstur. "E' de' ikke sjønt?!" Sier farmor. Vi er så enige, så enige, og når vi kan avslutte turen vår med en herlig makrellmiddag på Fiskebrygga, ja, da kan vel ikke turen bli bedre?!

Ta toget, ta toget, ta toget!

Historiske vogner, smalt spor, lokomotiv som spyr damp, brune pappbilletter, tog som fløyter, hele tida akkompagnert av ta, tateta ta, ta tateta ta..

.
Nei, vi er ikke med i en filminnspilling, eller ser film fra 70 år tilbake i tid.
VI KJØRER TOG! Vi har gått om bord i toget på Grovane stasjon i Vennesla.
For den finnes, staselig og fin, slik en gammel jernbanestasjon bør være. Ærverdig er vel rette ordet. Her er alt intakt, så vel interiør som eksteriør, en skikkelig godtepose for en gammel romantiker (toginteressert eller ikke).
Duften av nystekte vafler legger heller ingen  demper på stemningen.





















Vi er slett ikke alene om å entre Setesdalsbanen denne søndags formiddagen.Små og store, unge og gamle, fastboende og turister, vi fryder oss når konduktøren blåser i fløyta, og toget går, eller skal vi si rusler, av gårde! En liten halvtime senere er vi ved veis ende før vi skal "toge" tilbake samme veien.

På Røyknes er det tid til å fylle på med alt fra hamburgere til kaffe servert av entusiastiske togvenner. Lokomotivet trenger også påfyll; vann, mye vann, og her er det et gammelt vanntårn som sørger for det. En attraksjon det også!

En koselig tur som passer alle, fra de yngste til de eldste! Turen tar til sammen en halvannen til to-timers tid, - i alle fall hvis du legger inn en vaffelpause på Grovane. Så hvorfor ikke ta Setesdalsbanen i sommer?! Anbefales på det varmeste!

Tusen takk til konduktør Aksel som "dro" oss med på en morsom og annerledes togtur! Det blir ikke siste gangen vi kjører Setesdalsbanen!

Og som de sier det på disse kanter:
"Husk å skifte på Grovane"!