I løpet av to uker har vi feiret en åttiåring og en nittiåring, to svært oppegående damer
som ønsket å dele bursdagene og livet sammen med familie
og venner. "Vi treffes jo snart bare i begravelser", sa den ene, " jeg har lyst til å være sammen med slekta i en glad sammenheng!"
Og glede ble det,
både for jubilantene,
og alle om var med. Mange gode minner å ta med videre og å glede seg over, om veien videre blir kort eller lang.
Vi vet (heldigvis) ikke mye om dagene som ligger foran, men det vi kan være helt sikre på,
er at de kommer én om gangen, øyeblikk for øyeblikk.
"Livets fester" kaller en venninne av meg merkedagene i livsløpet.
Livets fester må vi feire, det være seg en helt vanlig bursdag, et rundt tall, eller et bryllup.
En feiring, liten eller stor, blir en merkestein å se tilbake på, å glede seg over. Gode øyeblikk å ta med videre på livsveien. Bursdagsfester som vi har hatt nå, og andre "livets fester" virker også som lim i slekter og vennegrupper. Vi møtes, og familie - og vennebånd forsterkes: Vi får nye opplevelser vi kan dele, vi blir "oppdaterte", og ikke minst, vi kjenner på tilhørigheten. Vi er heldige som har et nettverk av familie og venner! Det er slett ingen selvfølge og mye å takke for!
Og så er det vidunderlig vakkert å se år én nittiåring reiser seg for en annen 90- åring og holder tale om et vennskap som har vart så lenge de kan huske (og disse damene husker godt), om vennskap på tross av avstand i mange år (man skrev da vitterlig brev) , og om at nå når beina (for den ene) er litt skrale, kan man prate i telefonen, gjerne én time hver dag! Herlige, positive damer som ikke fokuserer på begrensningene, men mulighetene. Som fremdeles ser framover, samtidig som de tar vare på øyeblikkene.
Så herlig å se når en søskenflokk på åtte (mellom 83 og 66 år) tar hverandre i hendene og danser rundt i festlokalet mens de synger og ler, og barnebarna fryder seg over mormor og hennes muntre søsken.
Visst har det vært dager med sorg og smerte, visst har det vært tøffe tak! Men det er så godt å kunne slippe taket i det trivielle og bare være sammen, glede seg over øyeblikket her og nå. Takke for dagen og ta i mot med alle sanser, for så å kunne gå videre, kanskje med litt lettere steg, med glede i hjertet over, tross alt, å kunne feire livet!
 |
| Jubilantene våre for noen år siden... |
Takk for en ny dag!
Takk
for at jeg
enda en dag
våkner til lyset,
lyset som spirer i øst.
Langsomt springer dagen ut
med solgyldne muligheter.
ligger åpen og bar,
venter på min berøring.
Gi at jeg
inntar dagen
ydmykt, klokt
med åpne dører.
Gi meg å favne lyset,
lyset i mitt eget liv,
så jeg kan tenne lys
i mine medmenneskers øyne.
( Ragnhild Bakke Waale)
Må Han gi dere lys til hjertets øyne ( Ef.1, 18)
.
