4.mandag i advent

Det er mandag, og på torsdag er det julaften! Det er ikke mange dager, det, så nå "må julen på plass"

i heimen! Det er like koselig hvert år, men alltid litt vemodig også. Det betyr at den "lange" adventstida går mot slutten, den tida da det der ok med litt rot i krokene, småbrente julesmakekaker til kaffen, "Julemysteriet" som høytlesing for 21. året på rad, julekortskriving, og forsiktig lystenning, ett og ett lys om gangen, er over. Nå skal moder tenne alle lys, så ingen krok er mørk, så nå må skurekluten vris, støvsugeren trimmes, og sølvkluten fram fra det mørke kjøkkenskap... Mens jeg venter på at alt dette skal skje, tenner jeg alle de lilla lysene som er igjen, og hører på julemusikk! Det  er jo tross alt adVENT fremdeles!

Rømmebrød og svenskekaker

I dag har jeg bakt "rømmebrød" og "svenskekaker", og det lukter rømme og stjerneanis i huset! Det lukter jul! Ja, for når disse brødene stekes, da kommer julefølelsene snikende via komfyren. Å bake rømmebrød og svenskekaker, tar meg tilbake til Østfold og mors kjøkken (hun lager forresten disse brødene fremdeles!) En god tradisjon å ta med videre, og jeg kan anbefale disse hvis du har lyst til å prøve noe nytt!
Så i dag slår jeg til som "matblogger"... Jeg deler i alle fall en oppskrift eller to! :-)














Rømmebrød - lettvint og godt
1,7 l hv.mel
4 ts bakepulver
2 ts salt 
2 bokser lettrømme
Surmelk til deigen blir passe

Bland alt sammen i en bolle. 
Lag to store , runde kaker, som du setter på ei stekeplate, skjær et kryss i hver kake! 
Stekes ca 40 min. på 180 grader, sjekk underveis, brødet skal være litt "svampent".

Svenskekake
6 dl vann 
2 ss margarin
2 ss sirup
- varmes fingervarmt
1 pk. gjær røres ut i blandingen

Bland i en bolle 
1 ss stjerneanis
8 dl hv.mel
8 dl sammalt rug
2 ts. salt

Tilsett gjærblandingen og kna alt sammen, klapp ut fire store, runde kaker (2 pr. stekebrett) 
Lag et hull (ca 0,5 cm) midt i hver kake og prikk dem med en gaffel, heves på brettet (ca 20 min)
Stekes ved 225 grader i ca 10 min.

PS! Jeg lagde gulrot- og appelsinmarmelade etter Kristoffer Sjuves oppskrift, det blir mye god lukt og smak av det også:
appelsin- gulrotmarmelade

Merry Christmas!

Jeg har alltid drømt om en tur til Amerika og min favorittby New York sånn rett før jul! Synes det hadde vært veldig artig å se jul "the American way", på ordentlig, ikke bare på bilder. Men om jeg ikke kommer meg til New York i desember, så er det håp allikevel:

Når jeg bor en liten kjøretur fra Lista, kan drømmen oppfylles, i alle fall nesten! For Lista er vel det nærmeste Amerika man kan komme i Norge, og i det øyeblikket man gå inn i "Trunken " på Vanse, ER man i "Junaiten"!
Det glitrer og blinker i alle kroker, amerikansk julemusikk strømmer ut i butikken. Alle merker og plakater står skrevet på engelsk, og damen bak disken snakker med en kunde på klingende amerikansk. Og når ett av juletrærne har tema "New York", er jeg solgt, enda amerikansk julepynting er svært langt fra meg og min forkjærlighet for granduft, mose og kongler.
Når jeg i tillegg i hjørnet med ekte amerikanske matvarer finner noen favoritter fra "over there", ja, da er min lille "amerikareise" virkelig en suksess! En festlig opplevelse å ta med seg i disse førjulsdager!

Her er en liten titt inn i den amerikanske juletreskogen på "Trunken":

Lilla!

                                                                                                                                                               
I morgen skal jeg snakke om advent på skolen jeg jobber. Lilla lys er kjøpt inn, adventsstaken står
klar, og sviblene er på plass. Jeg gleder meg! Adventstida er tid for ettertanke og refleksjon; himmel og jord møtes i forventning og glede. Advent betyr jo nettopp ventetid- ventetid for Herrens komme! Den liturgiske fargen er lilla, fastens farge...
Nå blir det ikke så mye fasting for min del, men i mitt barndomshjem hadde vi ofte relativt enkle middager i denne tida, for så å kunne glede oss ekstra når julen kom med alle sine fester. Denne tradisjonen har jeg prøvd å ta vare på, med vekslende hell riktignok.Men uansett, det er godt å kunne sette seg ned, høre de gode, gamle julesangene på nytt igjen, smake på julebaksten (eller kose seg med kjøpte pepperkaker), tenne et lys og la freden senke seg over heimen! Ta fram stjerna i vinduet, sette julekrybba på plass der den har stått i alle år, litt medtatt etter å ha blitt lekt med i årevis (En sau  har forresten gått seg aldeles bort sammen med en hellig konge...)
Å fylle adventstida med gode tradisjoner og fellesskap, er rett og slett livgivende! Det å rydde rom til ettertanke og stillhet i vår kaotiske verden, er viktigere enn noen gang, tror jeg! Å ta vare på hverandre i familie, vennekrets og nabolag, er de beste julegaver vi kan gi!
Så mitt håp for den adventstida som kommer til oss nå, er at jeg, midt i alt som skal gjøres, kan være "lilla"; at advent virkelig blir ei tid med takknemlig ettertanke og gode pusterom, koselige "puslerier", lukt av stearin og grankvister !

Og at det blir ei heidundrane flott julemessa også i år!

.

Til far!

Hjemme hos oss sier barna "pappa" til far i huset, noe jeg tror de fleste barn gjør, uansett hvor voksne de blir! Men om de sier "pappa"aldri så mye, på nesten alle farsdagskort som er spart på, står det med høytidelige bokstaver i alle mulige former "TIL FAR!" Her er det tegnet, klippet og limt etter alle kunstens regler, og resultatene er alltid veldig personlige. Og far har opp igjennom fått mange- sammen med kakao og krem på (i) senga, et høydepunkt på alle dager som feires, kakaosøl til tross!

En hyggelig morgenstund med kakao (eller kaffe) kan man jo forresten unne seg selv om barna forlengst har blitt voksne og sender hilsener "til far" på SMS eller snapchat. Vi har fremdeles ei som elsker late morgenstunder og som deltar i fardagsfeiring med stor glede; vår golden retriever Stella. som kan ordet "far" veldig godt. I dag gikk hun stolt til "far" med gave i munnen, og halen lykkelig viftende, vel vitende om at i slike stunder vanker det nok en ekstra godbit fra, ja, nettopp "far" som er ualminnelig svak for vår firbeinte venn. Og gaven? En ny refleksvest. slik at han er klar for tur når som helst!

"Tur" er nemlig et annet ord som inngår i Stella vokabular, og kombinasjonen  "far og tur" er helt uslåelig! Far er nr.1! Når hun hører lyden av "fars bil", står hun i vindfanget med en tøffel eller sko i munnen, med halen som ei vindmølle i full storm, klar til å ta i mot ham før bilen er rygget på plass i innkjørselen. Kommandoen  "gå til far"  er helt unødvendig, hun er der allerede!

God farsdag!

I pose og sekk!

I august ønsket jeg meg laaang sensommer og nydelig høst, snakk om å få sine ønsker oppfylt!
Den ene dagen kommer vakrere enn den andre. Høstfargene varer og varer, og temperaturen er stadig like vennlig og mild. Jada, jeg vet at det har vært noen frostnetter, og at dagene stadig blir kortere, men at vinteren er rett rundt hjørnet, er vanskelig å forstå. Aldri før har vi hatt så mange middager ute i oktober, og aldri har sommerblomstene vart så lenge, tror jeg...Derfor må jeg dele en liten høstkollasj i dag, bare for gledens skyld, og så får vi ta vinteren når den kommer!

 PS! Det er knappe fire uker til advent! Nyt høsten så lenge!

Gjerne Jæren!

Jæren med sitt flate landskap, sin høye himmel, sine steingjerder og kuer, tok meg med storm, selv om det faktisk var ganske stille! Et fantastisk kulturlandskap som møter det voldsomme havet på den ene siden og fjell og "knudreheier" på den andre, betagende hvor du enn snur deg, åpner øyne og sinn.

Det blir så mye himmel over livet, og jeg har bare lyst til å være- være midt i alt det åpne, fargerike landskapet. Bli der og se og se...

Det stig av hav eit alveland
med Tind og Mo;
det kviler klårt mot himilrand
i kveldblå ro.

Eg såg det tidt som sveipt i eim
bak hvadis graa;
det er ein huld, ein heilag heim,
me ei kan nå.

Ho søv, den fine tinderad
i draume-bann;
men so ei stund ved soleglad
ho kjem i brand.

Når dagen sig som eld og blod
i blåe-myr,
det logar upp med glim og glod
og eventyr.

Det brenn i brè og skjelv og skin
med gullan-bragd,
og lufti glø'r i glans av vin,
sylv og smaragd.

Men av han døyr, den bleike brand,
som slokna glod,
og klårt som fyrr ligg alveland
i kveldblå ro.

Eg lengta tidt på trøytte veg
der ut til fred;
men landet fyrst kann syne seg,
når sol gjeng ned.

( Arne Garborg)

Vil du høre?! Trykk her: 
Helene Bøksle synger

T for Telemark og Tante Turid

Litt av Liagrenda med "feriegården vår" til venstre!

Å få komme til tante Turid i Telemark, har alltid vært stor stas, og tante Turid har tatt i mot oss, om vi har kommet enkeltvis eller i stappfulle biler. Det har alltid vært ei seng ledig (eller en madrass), rikelig med mat og "mykje mooroo!

Min første tur til Øyvann (sommeren 1958)

Vi har vært påsketurister, fjøsrøktere, og onnefolk, ridd på hester og hesjet høy, rent i de bratteste bakkene med innlagt nikkersspjæring og diverse kråkestup, hoppet i høyet og badet i elva til vi var ganske blå. Og plukket blåbær og tyttebær i bøtter og spann. Uansett årstid var det helt topp å få komme til "Lia"! Det var ganske så eksotisk! Det var feriestedet over alle feriesteder for hele slekta.
Og tante Turid og onkel Elling med hele ungeflokken tok i mot, midt i et travelt bondeliv, alltid med store smil og åpne armer!





Nå er tante og onkel "godt voksne", og vi som spratt rundt, er blitt middelaldrende og vel så det, men "sprette" gjør vi forsatt, og tante Turid og onkel Elling har på ingen måte lagt inn årene, de holder koken, like gjestfrie som alltid! Og i helga arrangerte min spreke tante lefsekurs for oss kusiner. Hvilken lykke, det finnes nemlig ingen bedre lefser enn "tanteTurid -lefsene", de som forsvant fra fatet nesten før hun rakk  si "vær så go'" (Slik er det fremdeles, forresten)
Men før vi kom i gang, måtte vi jo samles på gården, til festmiddag, med tantes lapskaus og hjemmebakte flatbrød. Latteren satt løst, og mimringen nådde store høyder...

Morgenstund har gull (for ikke å si tyttebær) i munn!

Lørdagen skulle være den store lefsedagen! Klokka åtte (!) stod vi klare med forklær og kjevler,
tante kursholder var allerede i full sving! Oppskriften stod sirlig skrevet på tavla i grendehuset
(det gamle skolehuset), Alt var på line, her var det bare å sette i gang, og med en så dyktig og tålmodig lærerinne, var det utrolig hva seks muntre kusiner etter hvert fikk til! Det var så spennende og moro å lære lefsebakerkunsten. Vi skjønte jo fort at vi ikke ble utlærte på en dag, med nå var vi alle fall i gang! (Vi ønsker oss takke til jul, alle sammen!)
Men først må vi TAKKE tante Turid for ei fantastisk helg! Er så glad for at jeg fikk oppleve dette, det var så festlig! (Som svigermor på 91 ville ha sagt det) Og så var det så hjemslig, vi kjente på at litt av oss alltid vil høre til på Lia hos tante Turid, onkel Elling og våre kusiner og fettere!                        
Godt de har så koselige hytter til låns!

Lykkelia

Gjestfriheten følger generasjonene på Lia!
Stor takk også til navnesøster og kusine Karin!



Til slutt må "lesfedagen" dokumenteres fra A til Å, fra vi laget deigen (eller hva det nå heter), via steiking og smøring, til kløpping-eting, det siste var noe for kusinene!!(Så vi "kløpte" gode kanter)

Kristiansand fra en ny vinkel

Kristiansand er en flott by, det tror jeg de fleste nordmenn og mange andre, mener. Hvem har ikke ruslet i Markens, spist deilig fiskesuppe på Fiskebrygga, frydet seg over Sabeltanns sprell og alle dyrene i Dyreparken, badet på ei nydelig strand eller blitt trøtt i beina på Sørlandssenteret?!
Helt fra jeg som småjente var på ferie i byen, og oppdaget Kvadraturen, har jeg vært betatt, og etter gårsdagens tur til Byen som de sier på disse kanter, er ikke beundringen mindre.
En liten spasertur fra "Lund sentrum" ligger Gimle gård, eller Sørlandets naturhistoriske museum, med en tilhørende praktfull botanisk hage. Jeg har så vidt gått forbi der en gang, uten helt å fatte hva jeg har gått glipp av. I går gikk jeg inn, og du verden, jeg kunne bare blitt der mellom duftende roser, klosterurter, georginerader,modne druer og klukkende bekker. Noe så nydelig og interessant!

Jeg kom meg verken inn på Kunstmuseet som også er en del av anlegget, eller fikk sett inne i det flotte naturhistoriske museet, for når høstsola steker, og en til og med kan sitte ute med en kopp kaffe i slike omgivelser, ja, da har jeg alt jeg trenger for en dag! (Og så er det jo fint å ha noe til gode også!) Jeg bare fatter ikke hvorfor jeg ikke har vært der før?!

Dagen ble for øvrig toppet med en fantastisk tur til fjellknausen "Den omvendte båt" der vi fikk hele Kristiansand for våre føtter. Vi fikk sett byen i et helt nytt perspektiv, bokstavelig talt. Det var rett og slett spektakulært, og kveldslyset gjorde opplevelsen magisk!

Stor takk til dagens turguide, Halvor!

Septembersommer

Jeg ønsket meg en lang sommer, og det har jeg fått! Litt regn har det vært i blant, ikke litt heller forresten, men voldsomt mye i korte perioder. "Filmregn" kaller ei venninne det, og det er god beskrivelse! Det regner så kraftig at det spruter opp igjen.
Det er imidlertid ikke regnet jeg vil skrive om, men om en sommer som kom sent, men godt!

Dagene har vært fulle av sol, blåbær, kantarell, strandliv (så nå har jeg like godt investert i ny badedrakt), og turer i skog og hei. Middag på verandaen nesten hver eneste dag! Jada, det er jobb og "fullt liv i alle aktivitetene", men det er utrolig hva en får til nå sola skinner, og D-vitaminlagrene fylles opp! Jeg sitter ute så fort sjansen er der! Sola steker, og det eneste som minner meg på at det faktisk er HØSTFERIETID, og ikke sommer, er eplene som gjerne vil høstes.
Jeg er så takknemlig for en aldeles
deilig septembersommer, den gjorde så godt!

Så nå er jeg klar, klar til å ta i mot høstens gleder, med lune innekvelder, bål på peisen, gode bøker og lukten av nylaget eplesyltetøy!

Augustbarn

Jeg er et ekte augustbarn med bursdag 8.8. En flott dato, spør du meg... Men det er ikke bare den datoen jeg liker, hele måneden er herlig! Det er fremdels sommer, ofte er augustkveldene helt magiske når mørket faller på, og varmen smyger seg rundt kroppen. Lyngen, min favorittblomst, kler alle heiene rundt her, i år med en sterkere farge enn noen gang! Blåklokkene ringler fornøyde i veikantene. Hortensiaene i hagene rundt omkring tar helt av, og skogen er proppfull av bær. Fjellet er ofte fantastisk på denne tida, og sjøen er varm, i alle fall var den det på søndag! Årets utgave  av august har virkelig budt oss på mange opplevelser, både i naturen og ellers.
Det eneste jeg ikke liker med august, er at radioen hele tida skal mase om at "En sommer er over", og det allerede i slutten av juli. Hallo, det var jo i august at sommeren kom!
Selv om september sånn offisielt tilhører "årstid høst", så er det faktisk noe som heter "Indian summer", nemlig. Så jeg synger heller "Jag tror, jag tror på sommaren" litt til! God ettersommer!

En liten augustcollage til å varme seg på!

Stryketøy og gamle roser

Jeg liker linstoff veldig godt, det er så naturlig, så ekte! Følgelig  har  jeg linkjoler,  linduker, og haugevis av gamle,velbrukte linhåndklær og brikker, mange med monogram til og med. Jeg har dilla på å kjøpe gamle håndarbeid, spesielt linhåndklær fra den tida da alt slikt skulle navnes, sirlig og fint, hvitt på hvitt. Det er veldig koselig å legge et gammelt, fint håndkle på bordet som en duk, dekke ei varm langpannekake som skal leveres med hvit damask med monogram, eller bruke håndkleet som duk i en brødkurv- det ser lekkert ut! Vel og merke hvis det er strøket!
Generasjonene over meg kan kunsten å stryke. Mors duker, uansett om de er av den strieste lin, ser alltid helt perfekte ut. Jeg fatter ikke hvordan hun klarer det?
I går kveld hev jeg meg over strykebunken, der linbrikkene dominerte, med liv og (litt) lyst, utrustet med dampstrykejern og dynkeflaske, ingenting skulle overlates til tilfeldighetene. Ikke radio, ikke musikk, full konsentrasjon om den store utfordringen, små og store linduker og en tre meter håndvevet duk fra et marked i Estland. Strykejernet freste, og etter hvert kjente jeg trang til det samme, strykebrettet knirka vilt under presset, svetten silte, og jeg takket for den kalde sommerlufta som strømmet inn gjennom vinduet. Målet var  å komme på moderns nivå, men jeg må nok erkjenne det: Jeg strøk!
I dag har jeg kost meg med å pynte med fine, ganske strøkne brikker og duker. Når

rosevasene kommer oppå, er det ikke så lett å se feilskjærene fra i går, og hvilke roser! Er brikkene gamle, så er sannelig ikke rosene yngre. I vår hage blomstrer nemlig min mormors roser i store klaser. De lukter fantastisk enda mormor kalte dem for "dorosene". Det klangfulle navnet skyldtes vokseplassen i mormors hage. Rosene stortrivdes i nærheten av utedoen... En stikling fra den opprinnelige dorosa havnet  i sin tid hos mor, og for 25 år siden kom noen stiklinger på plass i vår hage, til stor glede for oss hver eneste sommer siden. Dorosene er nydelige, og så er de "rotekte", sier min svigerinne som kan dette med hage, så de er visst veldig flotte! Sammen med de omtalte brikkene blir de helt spesielle! Strøkent!

Smaken av sommer

Sommeren kan være så kald og sur den vil, bærene i skog og mark, og i hagen, de kommer trofast, litt seine i år, men de kommer, og byr på seg selv! I lia rett ovenfor oss bugner det av blåbær. Markjordbærsteder ligger en svipp og en liten sving unna, og ikke minst, bringebærene i hagen modnes, store, deilige bringebær som lyser rødt i alt det grønne!
Selv med gråvær og 14 grader i juli, får jeg sommerfølelse når søndagsdesserten kan plukkes inn

Og i over imorgen er det like mange igjen, minst, til stor glede for både to- og firbeinte.
Hunden vår ble nemlig godt opplært av den gamle
(hunden) til å finne bringebær, alle former for mat er viktig når man er en golden retriever, tydeligvis! I alle fall viste hun Stella veien og måten å plukke bær på, så jeg har som regel alltid følge når bringebærene skal høstes, og det er så koselig!

Ingenting slår bringebær med fløte, eller melk! Enkelt og utrolig godt. Det smaker sommer!

Supertrendy

Vi har en gammel hage med mange blomstrende busker, store blomsterbed med stauder i mange varianter, litt tilfeldig plassert  der det var en ledig plass. Hagen er full av gjemmesteder for barn som leker gjemsel  (og brunsnegler, dessverre).Jeg har akkurat funnet ut at stilen kalles "cottage garden", og er veldig i skuddet på hagefronten, men bare hvis den er giftfri og på alle måter økologisk da, og det er den jo! Her brukes aldri gift, ikke en gang skvallerkålen blir utsatt for roundop, men vi spiser den ikke- skvallerkålen altså. Hadde vi vært helt supermoderne, så hadde vi brukt den og supper og salater til en hver tid... Vi bruker heller de urtene som har hørt til i norske kjøkkenhager siden munkene lærte oss hagebruk en gang på 1400-tallet; Løpstikke, spansk kjørvel, mynte, dill, salvie...

Men på ett område er vi helt der øverst på skalaen altså: Vi lar nemlig humla suse!! Bokstavelig talt! Vi har insekthotell i hagen, ikke bare ett, men mange, Det er rene Solkysten, det summer av liv fra tidlig morgen til lagt ut på natta, Lykkelige humler sjangler rundt med så mye pollen i barten at de knapt klarer å lette for å komme seg til neste blomst. Og det er mange humler, veldig mange! Vi er så fornøyde, for vi er med på å redde det biologiske mangfoldet, ja, ikke vi da, men humlene. Vi er visst aldeles uforvarende også med i regjeringens store prosjekt for å redde, ja nettopp, humlene. Humlene trenger blomstrende hager, fra tidlig vår til langt ut på høsten, og de simpelthen ELSKER løvetann! Supert! Hvis noen klager på all løvetannen hos oss, skal de få beskjed; Vi arbeider for regjeringen, tar vare på mangfoldet, og i den sammenheng er  løvetann og andre ugressplanter helt avgjørende for oss, og i alle fall for humlene (og biene)

Sommerhus

Jeg har et deilig sommerhus! På Sørlandet! Fjordutsikt! To minutters gange til nydelig badevann! Turløype som starter 50 meter bortenfor huset! En perle av en liten sørlandsby en ti minutters sykkeltur unna. Markjordbær og kaprifolium i hagen...

Nå fylles denne deilige plassen av glade feriegjester både på to og fire bein - hele tida; noen kommer, og noen drar, det er liv og røre! Noen er oppe klokka seks og nyter morgenkaffen bare noen timer etter at brettspillentusiastene har tuslet i seng, andre spiser frokost hele formiddagen fordi det er så koselig å sitte rundt kjøkkenbordet og prate og le og kjenne på feriefølelsen.
Noen tegner, og noen får endelig lest den boka de har tenkt på så lenge.

I sommerhuset tar vi det på feriemanér; vi lever enkelt, deler på matlaging og rydding, og tåler å snuble over tolv par sko og tre hunder som leker i den knøttlille gangen.

Vi finner oss i å stå i dusjkø når tre familier er samlet på én gang. Ingen ting er vanskelig i sommerhuset, vi bare gleder oss over ferie og det å være sammen! Og været tar vi som det kommer, sommerhuset har peis!

Og det beste av alt; jeg får bo her hele året!

Sommermorgen

Kommer du?!

La det være sagt med en gang; jeg er ikke den fødte morgenfugl. Når ferien kommer, og spesielt når sola smyger seg mellom gardinene på soverommet, så er  det likevel rett og slett nydelig å stå opp!
Ikke det at vi får anledning å dra oss heller, for familiens hund føler ALDRI trang til å sove frampå, ferie eller ikke. Mellom 07.00 og 07.30 MÅ hun ut, uansett, turen må ikke være lang, men ut må hun, og hun lar seg ikke avspise med vennlige klapp og søvnige kosestemmer.
Så da trasker vi av gårde da til full jubel.Fuglene har nemlig startet konserten for mange timer siden, og muntre toner følger oss hele veien. For en glede!

Morgensol i Selura 

 Vel hjemme er det tid for mat, ordet er magisk for vår golden retriever, hun kommer i fullt firsprang, uansett hva som måtte være på menyen.
Jeg er ikke så kravstor jeg heller, knekkebrød med ost og en kopp     kaffe, og morgenen er perfekt! Når kaffekoppen i tillegg kan nytes ute, ja, da er det godt å leve.Vi sitter der i verandatrappa,         hunden og jeg, og har det deilig. Hun er på sitt aller mest kjærlige, sannsynligvis for å få ei smule eller to, men koselig er det uansett. Morgenavisene er trofast følge og tar lang tid å lese, og det er helt greit, for jeg skal og må ingenting. Det kaller jeg sommerferie, selv om jeg har ulljakke på!                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                                            !

                                                                               

Nytt bord!

I høst gikk en gammel drøm i oppfyllelse; jeg fant (og kjøpte) drømmebordet!
Et gammelt og slitt slagbord fra ca 1850- fullt av mårhull og annet levd liv, i mine øyne et aldeles praktfullt stykke møbel. Jeg  MÅTTE bare ha det.
Og absolutt alle pengene jeg betalte, går til barnehjems - og sykehusarbeid i Kenya, snakk om "vinn- vinn - situasjon". ..

Den skjønneste lille antikvitetsbutikk du kan tenke, ligger i det tidligere melkerommet på Gjedrem gård i Rogaland, ikke langt fra E- 39.
100% av inntektene til dette lille foretaket, går til
hjelpearbeid i Kenya.


























Og tar du turen til Gjedrem, blir du ønsket velkommen av verdens hjerteligste Maggie og hennes koselig mann, og du får en helt spesiell opplevelse av et  "antikkbesøk", handel eller ikke!
Jeg gleder meg til neste tur, det blir ikke lenge til! Har ikke plass til flere slagbord. men det er alltid en liten go'bit en kan få "klemt inn" når en elsker gamle ting!























Og vil du vite mer om butikken og Maggies prosjekter i Kenya, trykker du her: https://www.facebook.com/igjenogigjen.gjedrem