Lilla!

                                                                                                                                                               
I morgen skal jeg snakke om advent på skolen jeg jobber. Lilla lys er kjøpt inn, adventsstaken står
klar, og sviblene er på plass. Jeg gleder meg! Adventstida er tid for ettertanke og refleksjon; himmel og jord møtes i forventning og glede. Advent betyr jo nettopp ventetid- ventetid for Herrens komme! Den liturgiske fargen er lilla, fastens farge...
Nå blir det ikke så mye fasting for min del, men i mitt barndomshjem hadde vi ofte relativt enkle middager i denne tida, for så å kunne glede oss ekstra når julen kom med alle sine fester. Denne tradisjonen har jeg prøvd å ta vare på, med vekslende hell riktignok.Men uansett, det er godt å kunne sette seg ned, høre de gode, gamle julesangene på nytt igjen, smake på julebaksten (eller kose seg med kjøpte pepperkaker), tenne et lys og la freden senke seg over heimen! Ta fram stjerna i vinduet, sette julekrybba på plass der den har stått i alle år, litt medtatt etter å ha blitt lekt med i årevis (En sau  har forresten gått seg aldeles bort sammen med en hellig konge...)
Å fylle adventstida med gode tradisjoner og fellesskap, er rett og slett livgivende! Det å rydde rom til ettertanke og stillhet i vår kaotiske verden, er viktigere enn noen gang, tror jeg! Å ta vare på hverandre i familie, vennekrets og nabolag, er de beste julegaver vi kan gi!
Så mitt håp for den adventstida som kommer til oss nå, er at jeg, midt i alt som skal gjøres, kan være "lilla"; at advent virkelig blir ei tid med takknemlig ettertanke og gode pusterom, koselige "puslerier", lukt av stearin og grankvister !

Og at det blir ei heidundrane flott julemessa også i år!

.

Til far!

Hjemme hos oss sier barna "pappa" til far i huset, noe jeg tror de fleste barn gjør, uansett hvor voksne de blir! Men om de sier "pappa"aldri så mye, på nesten alle farsdagskort som er spart på, står det med høytidelige bokstaver i alle mulige former "TIL FAR!" Her er det tegnet, klippet og limt etter alle kunstens regler, og resultatene er alltid veldig personlige. Og far har opp igjennom fått mange- sammen med kakao og krem på (i) senga, et høydepunkt på alle dager som feires, kakaosøl til tross!

En hyggelig morgenstund med kakao (eller kaffe) kan man jo forresten unne seg selv om barna forlengst har blitt voksne og sender hilsener "til far" på SMS eller snapchat. Vi har fremdeles ei som elsker late morgenstunder og som deltar i fardagsfeiring med stor glede; vår golden retriever Stella. som kan ordet "far" veldig godt. I dag gikk hun stolt til "far" med gave i munnen, og halen lykkelig viftende, vel vitende om at i slike stunder vanker det nok en ekstra godbit fra, ja, nettopp "far" som er ualminnelig svak for vår firbeinte venn. Og gaven? En ny refleksvest. slik at han er klar for tur når som helst!

"Tur" er nemlig et annet ord som inngår i Stella vokabular, og kombinasjonen  "far og tur" er helt uslåelig! Far er nr.1! Når hun hører lyden av "fars bil", står hun i vindfanget med en tøffel eller sko i munnen, med halen som ei vindmølle i full storm, klar til å ta i mot ham før bilen er rygget på plass i innkjørselen. Kommandoen  "gå til far"  er helt unødvendig, hun er der allerede!

God farsdag!

I pose og sekk!

I august ønsket jeg meg laaang sensommer og nydelig høst, snakk om å få sine ønsker oppfylt!
Den ene dagen kommer vakrere enn den andre. Høstfargene varer og varer, og temperaturen er stadig like vennlig og mild. Jada, jeg vet at det har vært noen frostnetter, og at dagene stadig blir kortere, men at vinteren er rett rundt hjørnet, er vanskelig å forstå. Aldri før har vi hatt så mange middager ute i oktober, og aldri har sommerblomstene vart så lenge, tror jeg...Derfor må jeg dele en liten høstkollasj i dag, bare for gledens skyld, og så får vi ta vinteren når den kommer!

 PS! Det er knappe fire uker til advent! Nyt høsten så lenge!